Høstferie!

Høstferien startet med brask og bram på fredag. Jeg hadde kjøpt meg ny espressobrygger og hadde tenkt å parkere den gamle for lang og tro tjeneste, men det gikk ikke helt som tenkt. Det hele endte med at den nye eksploderte, den er nå totalt ubrukelig, og den gamle er fremdeles i bruk. Det var kaffigrut overalt, vegger, tak, gardiner, til og med på vaskerommet! Da var det bare en ting å gjøre, finne vaskebøtta og hive seg i rundt. Mannen fikk sjokk og etter å ha vasket taket måtte han gi tapt for svimmelheten og finne sofaen for resten av helga. Men, vi har rent kjøkken og det trenger nok ikke noe mer skrubbing på denne siden av Jul!

Lørdag formiddag var det avgårde på huskonsert, skikkelig deilig å sitte der og motta og ikke skulle dele. Huskonsert i ordets retteste forstand. Den ble holdt i tv stua til KOM, må si det var et vellykket stunt! Etter konserten stod det kollokvie ilag med AM på planen, som alltid inspirerende og lærerikt. Så, når jeg omsider kom bare kom hjem hadde vi fått brev og endelig et svar. Det var ikke det svaret vi håpet på, og vi må belage oss på en runde til om ca 17 mnd.  Det er egentlig ikke det verste å måtte vente 17 mnd til når vi allerede har holdt på i sånn ca. 26 mnd totalt med adopsjonsforberedende kurs og innsamling av papirer. Selvfølgelig er vi skuffet, men har det veldig bra. Mest glad og lettet over å ha fått et svar! Takk for at dere tenker på oss og følger med oss på veien. Vi kommer nok i mål til slutt på den ene eller andre måten. Og dere som er bekymret for meg, jeg har det bra, skal til og med ha ferie i hele neste uke, er frisk som en fisk, litt sliten av å vente men har tatt til meg alle klemmene som dere velvillig deler med meg. Nå skal inntrykk fordøyes og en irritasjon over begreper gjøres om til kraft.

Søndagen har fortont seg rolig og det har vært en dag i avslappingens tegn, sove lenge, ha sen frokost, fyr i ovnen og bare innekos, masse wordfeud på mobilen mens det blåser og regner ute. Etterhvert som overskuddet stiger kommer tankene, tror jeg må tenke litt til før jeg deler de med dere. Selvfølgelig handler det om de store filosofiske spørsmålene rundt å være adoptant, ikke kunne få egne barn, forventninger, begrepet kreft og hvordan vi tenker og forholder oss til det og til slutt kreftoverlever. Men først skal jeg ha meg en velfortjent ferie og prøve å samle meg og legge en plan for resten av høsten og de neste 17 mnd. Hva ønsker jeg? Hva er viktig for meg? Hva vil jeg bruke tiden min på?

Er det verdt det? Ja, jeg tror det er viktig å stille seg store spørsmål innimellom, det gjør deg mer bevisst livet ditt og hva du ønsker å fylle det med. Husk, du lever en gang og vet ikke hva morgendagen bringer! Ha en fortreffelig Høstferie, jeg skal nyte hvert sekund. Klem til dere alle fra meg!