Å vente..

Det å vente kan være så mye. Men hvis vi ser litt nærmere på begrepet så betyr det jo å være på vei fra en tilstand til en annen tilstand. Fra sulten til mett, bevege seg fra en plass til en annen. Og hva skal en gjøre for å få ventetiden til å gå? Jeg har prøvd hagearbeid, symaskin, strikking...men jo mer hektisk tankevirksomheten er, jo vanskeligere blir det å samle seg om et håndverk. Så hva gjør en da? For å si det sånn, det er lenge siden huset vårt har vært så gullende rent som det er nå. Mannen har både fått eplekake, middag og hjemmebakt brød idag! Og vi er ferdig med å pusse opp både vaskerom og bad. Nå er det like før vi går løs på stua.

Som den optimisten jeg er har jeg jo hele tiden sagt at september....det blir en bra måned. Da kommer vi i mål og forhåpentligvis kan vi på det ene eller andre viset bevege oss videre med en visshet om å være godkjent eller med en stopp på sånn ca 18 mnd. Men profetiene mine har ikke helt truffet blink.. I dag viser jo kalenderen at det er siste søndag og den aller siste dagen i september, og vi har ennå ikke fått en avklaring. Helt ærlig, jeg såg aldri for meg at det skulle ta ca 2 år på å bli klarert, eller få en karantene for adopsjon... trodde aldri at det skulle komme til å ta 9 mnd å få et svar fra buf heller. Og for å si det mildt, det er ganske nervepirrende å gå rundt her og vente. Som Stine sier, vi kommer nok til å vinne gullet til slutt. Ja, det tror jeg på!

De siste to ukene har vært helt spesielle, fra å ta steget og purre for å få et svar, til vi på tirsdag denne uka får melding via advokaten at vi skal få en avklaring iløpet av denne uka... Tenk alle tankene som har rast gjennom hodet mitt, og gang det med noen tusen ekstra, kaos! Jeg ser frem til å få en avklaring nå, samtidig vet jeg ikke om jeg vil vite. Å måtte vente 18 mnd er ikke noe nederlag, men jeg håper vi slipper det! Jeg går rundt med en følelse av å vente på dommen, jeg har aldri vært på rektors kontor, men tror jeg vet hvilken følelse som råder, det er den samme nervøse følelsen som melder seg når jeg skal på kontroll eller til tannlegen. Dere skal bare vite at jeg blir så glad i hjertet mitt over at vi har så mange gode tenkere der ute. Det er så godt å vite at vi har støtte fra dere, at dere tenker på oss, krysser det dere har for at det skal gå bra og ber til høyere makter. Jeg vil bare si at vi begge to setter stor pris på det! Så, tusen takk alle sammen!

Jeg ønsker dere alle sammen en flott Oktober! For meg er dette siste undervisningsuke før høstferien, jeg gleder meg til å få undervisningsfri og fordøye inntrykk.