Det er så mange spørsmål å svare på, de aller fleste lurer på om vi har hørt noe mer ang adopsjonene, hvor lenge må dere vente og hva gjør dere mens dere venter? Ja, hva gjør vi egentlig? Vi prøver etter beste evne å nyte og være i hverdagen. Vi nyter livet og enn så lenge tosomheten. Innimellom faller livet mitt i kaos og jeg lurer sterkt på om alt dette med adopsjon er det rette. Og hver gang kommer jeg frem til at det er og blir det. Innimellom så tar grublingen helt overhånd og jeg er som alle rundt oss veldig spent på både alder, farger på øynene og kjønn. 

I høst har vi begge hatt det travelt, kanskje aller mest meg og i helgen prioriterte vi oss selv med en tur til tigerstaden. Vi skulle nyte kafeer og bare vandre i lag, men så var det jo dette med høst og ulike virus da.... Turen ble ikke helt som tenkt! Mannen måtte holde hotellsengen med feber og hosting og kona hun måtte på shopping alene. Ny bukse, tunika og ullkåpe til meg. Møtte på to av disse kjekke løvene og på et tidspunkt følte jeg meg truet. Hilste pent på dem i en sidegate og og fant ut at det var best å tusle stille og forsiktig videre. 

Været viste seg fra en praktfull side. Det startet med at vi landet i lavt skydekke og tett yr og våknet til sol både lørdag og søndag. Fikk truffet både søster, svoger og niese, veldig koselig. På søndagen var vi innom Alternativmessen på Lillestrøm, alltid kjekt å se hva som rører seg i miljøet. Selv om helgen ikke ble helt som vi hadde tenkt oss var det godt å lufte vingene sine.  På mandag kveld var det avgårde til flyplassen igjen og denne gang ventet enda en niese på oss. Hun kom direkte fra Århus for å besøke mormor, onkler, tanter og resten av slekten. Heldige oss som får ha besøk helt til fredag!



I dag er det allerede onsdag og vi, mormor i front av følget hengende over sin rullator, deretter datter og niese/barnebarn på slep, har rul(l)et kjøpesenteret. Snart er det helg igjen og da skal jeg avgårde på felekurs og undervise unge håpefulle i Suldal.

Før det skal det undervises, både elever og Juniororkester og en tur innom terapeut rommet mitt rekker jeg også. Så er det da bare å krysse fingrene for at både elever og orkester spiller på lag med meg og de forberedelsene som er lagt før vi treffes.

Gjett hvilken sjanger som er oftest fremme og blir spilt inne på rom 22 om dagen. Hørte jeg, julesanger? Jepp, det er helt rett. Og jeg, jeg er allerede bittelitt lei...men snart er det over og jeg skal klare å holde ut. Derimot kjenner jeg allerede på meg at det kan bli vanskelig å finne julestemningen i år. I naborommet har favorittene mine; Mitt hjerte alltid vanker og O'helga natt allerede blitt fremført i et par uker i varierende grad av vellykkede prestasjoner. På rom 22 er det for det meste Tenn lys, tusen julelys og Det lyser i stille grender.  I fjor måtte jeg lete vel og lenge etter julestemningen og den kom liksom aldri. Hvis det er et tegn på at nå har jeg liksom blitt voksen lengter jeg allerede tilbake. Ikke pinnekjøtt lukten hjalp engang. Men, jeg ser jo som alltid frem til adventstiden, den liker jeg aller best. Tente lys og ofte fyr i peisen.

Jeg ønsker dere en veldig fin torsdag og vi sees snart!