Ute blåser vinden, men inne er det godt og varmt.

Bekymre deg ikke for det som er forbi,
vend deg mot det som kommer.
Vær ikke redd om det går langsomt fremover,
vær bare redd for å stå på stedet hvil.


Akkurat nå om dagen er jeg igjen redd for om vi har havnet på stedet hvil, eller om vi er på vei fremover.
Etter en tung høst hvor jeg til tider har hatt føleslen av at ting er i ferd meg å gå stampe har jeg til min store forundring oppdaget at ting er rett rundt hjørnet, iallefall med tankte på at vi snart går inn i en hektisk periode, med elevoppdrag og ulike konserter/opptredener. Og jeg er glad jeg kan ta helg med vissheten om at jeg er ganske ajour med ulike brev og informasjoner som skal ut sånn at alle møter i rett tid og på rett konsert sted. For å sitere en av mine søte små elever, Det føles så lenge til Jul, men det er jo snart :-) det måtte jeg bare istemme og si at ja, det er akkurat sånn det er!

Jeg har kommet igang med julegavene, men er ikke helt i havn. Men, det er ikke så mange som mangler. Kan ikke si at jeg har snev av julestemning ennå, men den kommer nok tidsnok.

Ikveld er det skikkelig vestlandsvær ute, da er det deilig med fyr på peisen, lunt og varmt inne mens vinden uler på utsiden. Har jeg forresten fortalt dere at vaskerommet vårt er ferdig? Vel, det er det og det har bare blitt så flott! Det er så godt med mye skapplass og nå kan vi omsider kanskje få orden på kjøkkenet vårt som alltid flyter over av ting og tang. Ja, vi kan iallefall håpe.. Og vi har fått skikkelig dusj, hvem kunne tro at jeg skulle sette så stor pris på den. Fantastiske greier, god plass og foreløpig har ikke dusjforhenget klistret seg rundt beina ennå. Det lover godt. Ønsker dere alle ei god helg, om været tillater det blir det en liten tur over fjorden på oss. En liten bytur, men mest for å hilse på og feire 5 års dagen til den nydeligste jente som jeg er så heldig å være Gudmor til.

En god stund siden sist!

Da har vi passert midten av november og statusen er som følger:
- Jeg må bare erkjenne at noen sånn superblogger med nye og spennende innlegg hver dag det er ikke meg! Men jeg har som mål å bli flinkere å legge ut bilder og det bør jo til og med tekniske meg klare. Jeg har begynt hoss massør for å prøve å løsne litt opp på den ytre muskulaturen som gjør meg så vondt om dagen og etter bare 2 behandlinger må jeg ærlig innrømme at dette har noe for seg! Mindre smerter og mer energi, ennå muskulaturen kjennes øm og mørbanket ut. Det er slettes ikke å forakte og det lover bra.

- Vi er i innspurten med oppussingen av vaskerommet og ekstrabadet vårt, i går gjorde elektrikeren seg ferdig og nå har vi fått automatiske sikringer til størst glede for fruen i huset. Idag er det rørleggeren sin tur til å gjøre seg ferdig og i kveld skal det tas i bruk. Men det betyr også at badet vårt kobles fra vann og det står for tur til å bli oppgradert. Gleder meg til bedre utnytting av plassen, skikkelig god dusj og ikke dusje i et bittelite badekar lengre.

- Foreløpig intet nytt på adopsjonsfronten, ikke fått noe bekreftelse fra Bufetat ennå, men jeg skal gi dem et par dager til før jeg ringer.

- På onsdag hadde jeg øving med fiolinensemble, dvs de aller fleste av mine elever, minus de aller yngste og de som startet opp hos meg i høst. Det var kjekt og ikke minst veldig nyttig! På tirsdag har halvparten av dem fått spilleoppdrag for fagforbundet og det blir enda mer spennende, mellom oss sagt var det ikke alt som var helt spikret på plass ennå. Men det er rart med det, litt ekstra øving og skjerpings har gjort mirakler før. Jeg har nok valgt litt vanskelig fellesstoff i høst, men det kommer nok til å gå bra.

- Vi har hatt noen flotte dager med høytrykk og egentlig mye sol, men jeg synes det har vært kaldt de siste to dagene. Har vurdert å finne fram mer ull, det tynne bomullskjerfet er byttet ut med noe tykkere, vantene har kommet på og lua er funnet fram. Men idag har det snudd og vi våknet til litt mildere vær og regn. Tidlig i uka ble jeg så glad og helt sikker på at jeg hadde sovet over vinteren for i bakken opp til huset stod noen av Påskeliljene i full blomst. Snakker meg om å være forvirret av årstiden! For på jobben går det nemlig i konsertøving og innøving av julerepertoar....

Ellers om dagen har vi flott besøk av naboene på baksiden av huset, de yngste er jo bare så nydelige men dem har jeg desverre ikke noe bilde av foreløpig. Disse bildene er nemlig tatt i sommer, i juni, men hadde så lyst å dele med dere allikevel.

Ønsker dere alle en flott helg, jeg skal benytte meg av muligheten til å få unnagjort noen julepresanger og har litt innkjøp å gjøre til både vaskerommet og badet.Mannen sender jeg til fjells og innimellom handelen skal jeg være barnevakt på Heidi og Siri, det skal bli koselig og på søndag er det avgårde til Etne for å feire 5 års dag.

Redigert sosialrapport.

Etter mye veiarbeid, omkjøringer, gps som ikke har vært på vår side har vi omsider kommet i havn med kommunen! I ettermiddag/kveld har vi endelig fått lest, skrevet under og godkjent den redigerte/reviderte sosialrapporten. Tror saksbehandleren vår har forstått at vi begynte å bli temmelig desperate... hun var så kjekk og snill, kom til og med inn til byen og ned på jobb til meg med rapporten sånn at vi kunne få ordnet med underskrifter i dag/kveld. Jeg signerte, mannen hentet den og fikk signert og saksbehandler hentet den hjemme hos oss ikveld når hun var på vei hjem etter et sent møte. O' LYKKE!

Det vil si at den er klar for å gå i posten og avgårde til Bufetat den dag i morgen. Mon tro hvor lang tid den kommer til å ta i posten og hvor lang behandlingstid de trenger og kommer vi til å bli godkjent??? Kjenner det ble masse spørsmål og grubling på en gang. Vi krysser fingre og tær og satser på at det går bra. Hvis vi er heldige og har en stor porsjon flaks rekker vi kanskje å få tilbakemelding innen utgangen av dette året, men jeg vet ikke om jeg tør satse pengene mine på det. Men, det var iallefall gode nyheter.

48 dager til Jul...

Siden vi er kommet til november og det er så mange som har begynt å snakke om jul...butikkene har fått julepynt, adventslys, vi har skrudd klokken tilbake, i butikkene lurer de på om du vil ha julepapir eller vanlig papir på gavene du kjøper, ja så har jeg funnet ut at det er kun 48 dager igjen til JUL. Lurer på om jeg skal bli stresset? Eller skal jeg bare slappe av og ikke begynne å tenke på det, vi er jo tross alt bare kommet til 5.november og jeg har en hel masse som skal gjøres på jobben før alle avslutningene og konsertene starter, og det er jo egentlig ikke så fryktelig lenge til, faktisk bare noen få uker til....

Vel,, med dette i bakhodet, 48 dager igjen til Jul, har jeg sjekket innholdet i gaveskapet og funnet ut at jeg ligger veldig godt ann i løypa, mangler faktisk bare noen få gaver og da har jeg også regnet med fødselsdager til et par tante barn. Les: veldig tilfreds og fornøyd med meg selv! Jeg mangler bare noen jenteskjørt som ikke er overpyntet og ser ut som om de hadde passet bedre til voksne. Har hatt meg en liten runde i butikkene og må konstatere at moten til småjenter ikke passer helt inn i min smak og hva jeg tenker er praktisk å ha på seg. Så da ble jeg veldig glad for at jeg har og kan håndtere en symaskin. Kanskje vi klarer å trylle fram noen skjørt som både er praktiske og som små jenter kan like. Tenker at det må være litt klare farger, passe vidde og være mykt for da kan en evt ha det under dressen uten at det blir noe særlig krøllete. Vi får se hva vi finner i restekorga.

Og heldigvis for at strikke produksjonen går sånn jevnt over hele året, tøfler, luer, vanter og andre små prosjekter så blir det litt varmt til guttene også, jada, alle skal få. Selv om de fleste guttene jeg kjenner strengt tatt bare ønsker seg harde pakker må det være litt mykt inni også.

Så blir vel konklusjonen på dette innlegget at jula kommer i år også og jeg er godt forberedt på hjemmefronten, men ikke fullt så klar på elevfronten. Heldigvis noen uker igjen der før stormen bryter ut og bare 48 dager igjen til Julefreden senker seg :) Og da har vi ikke snakket om hvor lenge det er til advent, helt sikkert mange uker!

Berg og dalbane.

Når jeg ble syk og det viste seg at ting var såpass alvorlige og at jeg ikke kunne komme til å bære frem egne barn sa alle til meg; men du kan jo bare adoptere..som om det var den enkleste sak i verden! Hadde de bare visst halvparten av det jeg vet idag! Jeg tror med hånden på hjertet at jeg ikke er alene om å si dette. Å adoptere et barn, er ikke bare å gjøre det! Det krever faktisk veldig mye, ikke bare av pågangsmot, men iallefall en stor porsjon tålmodighet og til tider kløkt og en evne til å prate for deg. Hvis du ikke kjenner deg selv før du starter med prosessen blir du iallefall kjent med en del sider av deg selv underveis, og det både på godt og vondt!

Idag vet jeg jo hva det krever av deg som person og av oss som par å gå gjennom denne prosessen, eller egentlig vet jeg jo bare litt for vi er jo forhåpentligvis snart ferdig med kommunen..... Hadde noen sagt til meg på forhånd hvilken følelsesmessig påkjenning det skulle bli å gå veien via adopsjon for å bli flere i familien hadde jeg nok ikke trodd dem. Men ærlig talt, bare så det er sagt: det er til tider en følelsesmessig berg og dalbane! Heldigvis finnes det et lys i enden av tunnellen, selv om den åpningen akkurat nå ser ut til å være et langt stykke unna. Og jeg vet vi kommer til å bli verdens heldigste "en gang". Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å hatt en dato på den " en gang". Gleder meg til å komme ut av denne evinnelige sirkelen med alle forsøkene og prøvene som ikke klaffer. Jeg vet jo ikke hvordan det er, men hvis jeg skal sette meg inn i det, må det jo være sånn det kjennes ut. Nei, det gikk ikke denne gangen heller, prøv igjen om en måned. Og sånn går nå dagene og i dag er det 1 år siden vi leverte søknaden til kommunen vår.

Vi er på reise
mot noe stort.
Kanskje er det ett under eller kanskje er dere to?
Dere bæres ikke under hjertet
men i vårt hjerte.
Vi gleder oss til å treffe dere
- en gang.