Filosofisk søndag!

 Igår kveld såg jeg et program på NRK nett tv, skjulte krefter. Det er en livsynsserie og denne gang handlet det om et ektepar hvor han har fått ALS og hvordan de mestrer livet sitt og dets utfordringer. Ved starten, i  innledningen, var det et intervju og hun som ble intervjuet siterte en ung mann som gikk bort bare 32 år gammel. Det sitatet har gjort inntrykk på meg og jeg er så hjertens enig. "Livet blir mer og mer synlig desto vanskelig det er. Bare den som lider kan beskrive livet med all sin bredde. Livskvalitet handler ikke om lengde, men om dybde."

Spesielt den siste setningen gjorde inntrykk på meg, at livskvalitet ikke handler om lengde, men dybde på livet du lever. Tenk på hvor mange som går rundt i vår tid og bærer på en åndelig smerte, at de ikke vet hvem de er, ikke vet om de er på rett hylle sånn rent karriere eller yrkes messig. Og det er jo et essensielt spørsmål, hvem er jeg, hvor skal jeg...? Alle bærer vi jo på et ønske om å gjøre en forskjell, å sette spor. å utgjøre en forskjell... Jeg er også et søkende menneske, det er som en drivkraft inni meg skubber meg videre og videre. Noen ganger gjør det meg fortvilt, aller helst vil jeg vite, få svaret fra noen andre istedenfor å søke innover i min egen sannhet. Mange ganger tror jeg vi blir så fanget i vårt eget jag etter å gjøre en forskjell, at vi rett og slett glemmer å leve her og nå. Vi glemmer at vi setter spor hver dag. Hvordan vi er mot oss selv, hvordan vi "fører" oss når vi treffer andre. Når jeg tar meg tid til å stoppe opp og reflektere over livet innser jeg mange ting bla: Jeg setter spor hver dag bare ved å være meg selv, alle de unge menneskebarnene som kommer for å treffe meg og ikke minst deres foreldre og foresatte. Jeg blir ydmyk av oppgavene jeg får lov til å løse. Og ydmyk og takknemlighet synes jeg er en fin ting. Det verste må være å bli tatt for gitt, å være en selvfølgelighet i noen sitt liv er det verste jeg kan tenke meg å være. Jeg tar ikke livet for gitt, hver dag er for meg en gave som jeg prøver å pakke forsiktig opp og fargelegge så best jeg kan. Med de vakreste fargene jeg makter å klare. Nå høres jeg kanskje overmenneskelig ut, men du har truffet meg på en god dag! Intensjonen min er å gjøre det alltid, men i kraft av å være et menneske har også jeg dårlige dager og jeg gjør også mine feiltråkk. Opptil flere i uka og om dagen. Men, så velger jeg å se på dem, tilgi, lære av dem og reise meg igjen. Deretter forsøker jeg så godt jeg kan å gjøre det til en erfaring sånn at det blir en positiv ting istedenfor noe negativt. Jeg tenker at det positive gir energi tilbake, og det negative bruker energi.

Og derfor ønsker jeg å dele noe fint med dere og gi dere en gave. Si til dere selv; Jeg er den jeg er! Kjenn på den gode følelsen som brer seg i kroppen. Hvis du samtidig som du sier de få ordene dunker deg på brystkassen dobler du sjansen til at du en dag tror på det. Gjenta gjerne setningen flere ganger etter hverandre. Gjør det over en viss periode på noen dager , kanskje uker og kjenn om det er en forskjell i kroppen din. Jeg ønsker deg lykke til og tro meg, det er virkelig verdt å ta bryet.

Med dette ønsker jeg dere en flott søndag!

November!

Høsten går så fort, allerede november og vi er på full fart mot vinteren. Det er mindre enn 2 hender igjen til et nytt år banker på døren vår. Kulturnatt er forbi, jeg er snart gjennom høsten og min travleste periode. Det er godt med en rolig formiddag innimellm alt det kjekke som jeg er så heldig å få lov til å være med på. Innimellom må jeg skape rom for å komme litt ajour og bare kjenne at jeg ikke henger etter men faktisk også er litt i forkant.

Idag har jeg en opplevelse av å ha en del ting som skal fordøyes, har en følelse av at jeg står foran en ny tid.. Det har vært samling på Ski og vi har lært mye nytt og det nye har også blitt satt inntil det vi hadde lært fra før. Det er så deilig når de røde trådene kommer på plass og forbindelsen mellom kunnskap sakte men sikkert trer fram. Ord og handling veves sammen, huller fylles igjen og ny kunnskap blir tilført og lerretet blir mer og mer fylt med farge. Donald lyspærene spretter og jeg kjenner jeg er tørst og hungrer etter mer kunnskap. Det har vært ei "travel" helg, men så kjekt det er. Og når vi har det kjekt så fyker timene avgårde, plutselig tid for å ta toget og rekke flyet hjem igjen.

Det er også en tid for å gå litt inn i følelsene og ta noen viktige avgjørelser for fremtiden. Det er noen ting jeg er litt god til å skyve foran meg, men nå er tiden der for å se litt nærmere på det og tørre ta en bestemmelse. Kanskje det skyldes november måned, en tid for refleksjon før en går inn i Advent og juleforberedelser. Plutselig er dette året blitt et nytt år og ingen status eller bestemmelse tatt... ikke feil i seg selv, men jeg kjenner tiden er inne for meg å gjøre opp litt status. Dette ble veldig tankefullt, beskrivende for akkurat hvordan jeg føler meg her jeg sitter.

Jeg ønsker dere ei nydelig uke!