Oppsummering av 2015.

2015 er på hell, vellykket julefeiring med alt det innebærer av familieselskap, fantastisk god mat, julekaker, gaver og hilsener fra det vid- og langstrakte land. Tusen takk alle sammen!

Skal jeg oppsummere året 2015 har det vært et år, 365 dager, som på det jevne har vært rolig og ikke gitt oss så mange utfordringer. Det har også blitt tid til kvile og rekreasjon noe som har vært helt bevisst fra min side. Enkelte perioder har selvfølgelig vært travlere enn andre, men stort sett har vi klart å henge på karusellen og ikke falle av. Jobben og musikken har brakt meg til Portugal, Tales from the Sea, veldig kjekt og lærerikt! Dette prosjektet skal fullføres i februar. Da reiser vi igjen til Portugal og skal lage en stor forestilling sammen med barna og de voksne som jobber ukentlig med prosjektet. Enhetsterapipraksisen min går også fint, registrert enkeltmannsforetak har jeg også endelig og omsider klart å gjøre. Må innrømme at det var et stort sprang å ta. Dette var også med på at jeg til sommeren tok den endelige avgjørelsen om å ikke øke de siste 25% i kulturskolen. Det var ikke noe jeg brukte rent lite energi på å bestemme meg for eller imot, men i ettertid er jeg faktisk litt lettet over å ha tatt avgjørelsen. De ukene jeg har mye overskudd kan jeg jobbe mer i terapirommet eller si ja til oppdrag og i de  periodene jeg ikke har så mye å gå på kan jeg ta det litt roligere. Jeg hadde ikke trodd at det skulle ta meg 6 år å kunne si at endelig begynner energien å nærme seg et nivå som jeg gjenkjenner fra før jeg ble rammet av eggstokkreft. Lysten til å ta opp igjen trening og turgåing er ikke lengre bare noe jeg tenker på som tenk om eller savner, men initiativet til å faktisk gjøre det er igjen tilstede. Jeg orker og har overskudd igjen til å kunne gjøre det. Derfor har jeg fått handlet meg nye tursko også sånn helt på tampen av året. Jeg synes at 2015 avslutter veldig bra og ja, jeg er veldig spent på det nye året. Hva vil det bringe med seg? Jeg er klar og tar imot med åpne armer. Det blir nok et år med både oppturer og nedturer. Kanskje det blir tid til noen toppturer også.

Ellers må jeg konstatere at det har blitt mye strikking og hekling og lite sying dette året, 88 magebånd har jeg samlet og jeg vet at noen få har kommet seg i søppeldunken før de rakk å bli registrert i regnskapet også. Herlig og produktiv romjul har gitt meg inspirasjon og jeg er allerede ferdig med 5 av julegavene for 2016. Neste år kan det jo bli en bedre balanse mellom strikkepinnene og symaskinene, iallefall verdt et forsøk.

Venner og familie er like spente som oss om når vi kommer til å få tildeling, kanskje 2016 blir året? Uansett har det alle forutsetninger til å bli et flott år og det bringer med seg 366 nye ubrukte og blanke dager. 

Ønsker dere alle en riktig flott nyttårsfeiring, måtte det nye året bringe med seg alt det som hjertet ditt ønsker og begjærer. 

Hilsen lavendeloghjerter, Susanne.

Julekort 2015.

Tenk, snart jul.... det er ikke mange dagene igjen. Ifølge pakkekalenderen til mannen i huset har vi 4 pakker igjen til julaften. Tiden går så altfor fort! I år var planen å få sendt julekort til venner og kjente. Men så tok livet en uventet sving og det ble rett og slett travelt for meg med
en mor som måtte følges opp litt mer enn vanlig. Idag har jeg endelig fått vår julehandel unna, mat er handlet inn, har ikke 7 slag i kakeboksene men nøyer meg med 4 og jeg har bare spart noen småting som skal ordnes imorgen. Har i tillegg noen ærend for min mor. Det blir nok julekveld i år også, har heldigvis enda et par dager på meg. Advent i huset på haugen har vært begrenset til kalender til avdeling spisestue og takk og pris for vår kjekke tradisjon med nabogløgg 4.søndag i advent for da fikk vi jammen oss et
rent hus til jul! Så får det heller være med at handelstanden har tjent mer på meg enn normalt, strikkelysten og konsentrasjonen forsvant i slutten av november men jeg håper den finner tilbake til meg igjen ved årets slutt. Har nok garn å ta av, forstår ikke det, jeg som liksom skulle ha kjøpestopp. Må innrømme at det har blitt litt nytt garn iløpet av året, men mye av det har også blitt strikket opp. Men, det gamle lageret mitt har ikke krympet så veldig mye.

2015 har på mange måter vært et spennende år og har bært med seg flere nye erfaringer og nye bekjentskaper. Den aller første følelsen som meldte seg på 1.nyttårsdag var stillhet og et år til å avslutte og bygge energi, nesten litt stille før stormen følelse. Et år til å avslutte og gå videre.

Vi startet med å få alle papirene våre vel avgårde til Ungarn og vi har aldri vært så nærme som nå. Ingen tildeling til oss ennå, men det hadde vi heller ikke forventet. Så hva fyller vi ventetiden med? Alt som er kjekt og det som ikke er så kjekt men som må gjøres, altså helt vanlige ting. Jeg har personlig oppdaget at flere sider ved det å skulle bli mor, som å lett ta til tårene eller være hysterisk for kanskje eventuelt ovenstående eller fremtidige farer.... ikke bare kan skyldes hormoner. Jeg som hele tiden har sagt at dette er en prosess som går ved siden av oss, ehh...jeg tok feil! Det går veldig mye energi og mange tanker har - og blir fremdeles tenkt. Heldigvis, innimellom, klarer jeg å slippe tankene og bare være her og da er livet ganske bra å leve og innimellom klarer jeg også å le av galskapen.

Enkeltmannsforetak, egen praksis, flotte elever på kulturskolen, en fantastisk kjekk, flott og unik mann og venner som jeg setter stor pris på. Jeg må jo heller ikke glemme; et helt mandskor som har en unik evne til å gjøre en grå, trøtt og sliten tirsdag til en opptur. Altså, jeg har absolutt ingenting å klage på! Et yrke som også har brakt med utenlands, helt fantastisk å få spille hardingfele for ca 120 portugisiske barnehagebarn.  Jeg gleder meg til skuddåret 2016 og alt det vil bringe med seg. Tenk vi får en helt unik sjanse, 366 dager uskrevne blanke ark. Fyll den med det som hjertet begjærer, grip dagen og nyt livet. Jeg ønsker dere alle en fredfull høytid. Riktig god jul og et godt nytt år!

Varm og god juleklem fra lavendeloghjerter.

Advent

Oj, allerede 3.desember, ukendagene går unna i et rasende tempo. Julebordsesongen er allerede godt igang og til helgen er det ikke mindre enn to stk. Jeg nyter mørke desember morgener med fyr i ovnen, telys, sudoku og noe godt i koppen. Ingen tv eller radio, huset er helt stille. Jeg har vært kjekk og snill i år også, flere pakkekalendere har jeg delt ut. En kalender henger på kjøkkenet vårt, ikke min men til min gode og snille mann.

Ellers er konsertsesongen stemt og spilt igang, først ut var Attekattenoa på tirsdag, ikeld skal juniororkesteret ha generalprøve og kvelds, imorgen er det Kulturskolen sin julekonsert i kirken og neste uke har vi elevkonserter fra mandag til torsdag kl.17.30 og kl.19. Innimellom så tenker jeg, det er snart juleferie og det kjenner jeg skal bli godt og er sårt tiltrengt akkurat nå. Merker nå at jeg ikke har hatt høstferie så jeg gleder meg veldig til å få undervisningsfri. Late dager og ingen timeplan å følge.

Attekattenoa holdt kakekonsert for familie og venner. Kakekonsert betyr, først spiller vi konsert og viser hva vi kan og etterpå spiser vi kake, drikker kaffi og saft.  For de yngste er det en ypperlig første visning, trygt og godt. De er jo vant til å ha publikum, voksne og søsken i salen på hver øvelse. Hver familie har med seg et bidrag til felles kakebord og vi ordner med kaffi og saft. Alltid like vellykket! Dette er en av kakene som foreldrene hadde med, så nydelig dekorert! 

Ønsker dere en flott advent!

Det er så mange spørsmål å svare på, de aller fleste lurer på om vi har hørt noe mer ang adopsjonene, hvor lenge må dere vente og hva gjør dere mens dere venter? Ja, hva gjør vi egentlig? Vi prøver etter beste evne å nyte og være i hverdagen. Vi nyter livet og enn så lenge tosomheten. Innimellom faller livet mitt i kaos og jeg lurer sterkt på om alt dette med adopsjon er det rette. Og hver gang kommer jeg frem til at det er og blir det. Innimellom så tar grublingen helt overhånd og jeg er som alle rundt oss veldig spent på både alder, farger på øynene og kjønn. 

I høst har vi begge hatt det travelt, kanskje aller mest meg og i helgen prioriterte vi oss selv med en tur til tigerstaden. Vi skulle nyte kafeer og bare vandre i lag, men så var det jo dette med høst og ulike virus da.... Turen ble ikke helt som tenkt! Mannen måtte holde hotellsengen med feber og hosting og kona hun måtte på shopping alene. Ny bukse, tunika og ullkåpe til meg. Møtte på to av disse kjekke løvene og på et tidspunkt følte jeg meg truet. Hilste pent på dem i en sidegate og og fant ut at det var best å tusle stille og forsiktig videre. 

Været viste seg fra en praktfull side. Det startet med at vi landet i lavt skydekke og tett yr og våknet til sol både lørdag og søndag. Fikk truffet både søster, svoger og niese, veldig koselig. På søndagen var vi innom Alternativmessen på Lillestrøm, alltid kjekt å se hva som rører seg i miljøet. Selv om helgen ikke ble helt som vi hadde tenkt oss var det godt å lufte vingene sine.  På mandag kveld var det avgårde til flyplassen igjen og denne gang ventet enda en niese på oss. Hun kom direkte fra Århus for å besøke mormor, onkler, tanter og resten av slekten. Heldige oss som får ha besøk helt til fredag!



I dag er det allerede onsdag og vi, mormor i front av følget hengende over sin rullator, deretter datter og niese/barnebarn på slep, har rul(l)et kjøpesenteret. Snart er det helg igjen og da skal jeg avgårde på felekurs og undervise unge håpefulle i Suldal.

Før det skal det undervises, både elever og Juniororkester og en tur innom terapeut rommet mitt rekker jeg også. Så er det da bare å krysse fingrene for at både elever og orkester spiller på lag med meg og de forberedelsene som er lagt før vi treffes.

Gjett hvilken sjanger som er oftest fremme og blir spilt inne på rom 22 om dagen. Hørte jeg, julesanger? Jepp, det er helt rett. Og jeg, jeg er allerede bittelitt lei...men snart er det over og jeg skal klare å holde ut. Derimot kjenner jeg allerede på meg at det kan bli vanskelig å finne julestemningen i år. I naborommet har favorittene mine; Mitt hjerte alltid vanker og O'helga natt allerede blitt fremført i et par uker i varierende grad av vellykkede prestasjoner. På rom 22 er det for det meste Tenn lys, tusen julelys og Det lyser i stille grender.  I fjor måtte jeg lete vel og lenge etter julestemningen og den kom liksom aldri. Hvis det er et tegn på at nå har jeg liksom blitt voksen lengter jeg allerede tilbake. Ikke pinnekjøtt lukten hjalp engang. Men, jeg ser jo som alltid frem til adventstiden, den liker jeg aller best. Tente lys og ofte fyr i peisen.

Jeg ønsker dere en veldig fin torsdag og vi sees snart!

Høstferien 2015.

Idag Har jeg lyst til å dele et helt magisk og fantastisk øyeblikk. 

Jeg er i Portugal i anledning et samarbeidsprosjekt med et musikkakademi/kulturskole. Prosjektet heter Tales from the Sea og vi har hatt 6 magiske møter med førskolebarn på Algarvekysten. De har fått møte Fossegrimen og hardingfele for første gang i sitt liv. Store undrende øyne og ansikt som lyser opp når buen stryker over strengene. Små barnehender som ser nøye og undersøkende på fela, klimprer forsiktig på strengene og varsomt stryker over fela. Noen tør til og med gi den en forsiktig klem. Spennede, flott og annerledes instrument som kommer fra Norge, det landet langt borte med fjorder og fosser, der hvor Fossegrimen bor. Føler meg så privilegert!

I kveld var det Workshop med strykere i Lagos, 10-15 år som har hørt hardingfele og fått lære å seg å spille en bånsull og en reinlender. Etterpå kommer det to jenter bort og må bare dele at det er det vakreste instrumentet de noensinne har hørt bli spilt på. Smelt! 

Slimete sommerhobby!

I sommer har jeg hatt en litt vel slimete hobby, mest for gøy har jeg talt og ført en oversikt på alle sneglene som jeg har plukket i hagen. Det startet med at jeg var lei av å se på at stemorsblomstene mine skrumpet inn til ingenting og bare visnet. Jeg ante ugler i mosen!

Jeg kom ikke skikkelig i gang før midten av juni og fanget flest første morgenen med 347 og 120 til på kvelden. Jeg har ikke plukket absolutt hver dag heller. Ikke alle dager har gitt like stor gevinst, en uke fant jeg under 15 pr dag og har vært helt nede i 2. Men totalsummen så langt er jeg veldig overrasket over, at det skulle være så mange i hagen.... jeg har så langt plukket 2652! 😳 Hvis jeg ganger det med antall egg den legger og snegler det kunne blitt til neste år er det nesten litt skremmendes. De sies å legge ca 400 egg pr snegle, jeg nekter å gange, men konstaterer at det er en del!

Hva har jeg så lært av prosjektet? Jo, snegler liker øl med og uten alkohol eller utgått på dato! Hvis du koker dem lukter de skikkelig vondt kontra å drukne dem i øl. For å unngå spyfluer etter at de er kokt, grav dem ned! Leopardsnegler kan bli veldig lange og er skumle når de ligger i sikksakk( har flere ganger lurt på om det kan være hoggorm). Finner du en brunsnegle er det en til i nær omkrets de virker til å jobbe i partall! De er ikke så glad i kald nordavind, det er på sånne dager jeg har lavt fangstantall. 

Sommerferie...

Sommerferie, deilig!

Så langt har den jo vært temmelig sur og kald men idag kom endelig sommervarmen. Jeg tok trykkforandringen i går, migrene og ingen lyst eller energi til å gjøre noe som helst. I dag våknet jeg med skikkelig pollenallergi og har brukt formiddagen inne. Ikke så gale at det ikke er godt til noe! Jeg har fått ryddet alle stoffene mine ned i kasser og har innsett atter en gang at jeg har nok garn! Eller har jeg egentlig det? Jeg vet jo og har en plan for all garnet men døgnet og året har ikke nok timer til at jeg kommer i mål. Og jeg må nok komme med en innrømmelse til, jeg har egentlig nok av stoffer også! Så hva gjør jeg nå? Fortsetter det sånn må jeg vel kanskje snart bygge et større hus. Det er så deilig å omgi seg med farger og la kreativiteten vokse.

Nå skal jeg bare nyte livet, se på himmelen og skyene som farer forbi, øve meg på å bare være. Da kan jeg lettere lande inn ett og ett prosjekt om det er med garn eller på symaskinene og drømme meg inn i neste. 

Mai vi har...

Mai vi har, lys og klar!
Så godt med klart lys, lengre dager, nydelige vår farger i naturen og fugler som kvitrer både sent og tidlig. Vi kan nærmest høre hvordan det vokser og gror rundt oss (iallefall hva som gjelder for løvetann og andre arter som går under betegnelsen ugress)!

Hvor blir så dagene av? De raser avgårde og tiden går for dere meste med til jobb og atter jobb. Joda, innimellom blir det litt fritid også, Mandskoret av 1914 ville gjerne ha dirigenten med seg på junileumstur og da var det London som ble gjort utrygg. Det var en flott tur med mange opplevelser og inntrykk, mengder med god mat, opera restaurant, shopping, tur i Hyde Park, må ha gått noen mil, vondt i beina og notekjøp. Kom hjem lykkelig, trøtt og mange gode minner. Årskontroll unnagjort og jeg er selvfølgelig frisk som en fisk! Godt med alt som er gjort!

Nå er det ikke mange ukene igjen av skoleåret, snart starter vi på innspurten og oppkjøring til konserter med både samspill og solister. Lurer på hva jeg skal finne på i sommerferien, sol og varme, med eller uten pass, hva med en retreat eller kurs? Heldige meg, mange uker til å gjøre akkurat hva jeg har aller, aller mest lyst til.

Så det store spørsmålet, hvordan går det med prosessen? Vi har ingenting å fortelle av store nyheter men innimellom er det godt å drømme seg litt vekk, er god på sånne lurer på spørsmål og innimellom litt katastrofetanker. Men, fint å få det unnagjort på forhånd så slipper jeg å bruke energi på det når vi er feks på hentereise eller sånt.. Men sånn stort sett nyter jeg bare dagene og har etterhvert klart å glede meg over å ha kommet ett skritt videre. Ingen champagne flaske har blitt åpnet ennå, det får vi forhåpentligvis til når mai er over.


Ønsker dere alle en fantastisk flott vår, måtte den bringe energi, glede og mange varme og gode dager. Det beste til dere fra meg!

God påske!

Da var palmesøndag over og påskeferien er godt i gang. Gleder meg til sol, strikketøy, rolige dager og ut i naturen opplevelser! Batterier skal lades og livet skal nytes. 

Så mange nyheter har jeg ikke å dele ennå, ingen endring i familiesituasjon eller liknende, men vi har de aller fleste papirene i rett land og kameraet er med oss overalt. 

Ta vare på hverandre, nyt både de små og store øyeblikkene. Ønsker dere alle en riktig god påske!