Jeg våknet opp en gang mot slutten av året 2014, etter endt eksamen og ferdigskrevet hovedoppgave og oppdaget at tiden ikke hadde stått stille. Vi var snart i desember og jeg hadde jo ikke kommet ajour med meg selv. Jeg var fremdeles i september. November gikk over i desember og jeg rakk heldigvis å få med meg alle konserter og avslutninger med en ute av meg selv opplevelse. Alt gikk foran meg og jeg følte jeg hang etter på slep. Det følelsen har jeg forsåvidt ennå selv om det bare er 2 dager igjen til Julaften. Det kan umulig være sant at det snart er 24.desember! Jeg har ikke stresset rundt, lar meg ikke hefte av at mennesker løper rundt. Alt det skjer ved siden av meg selv og ikke i meg. Rart? Ja, det synes iallefall jeg! Forstår liksom ikke helt hva som skjer med meg. Men jo nærmere den store dagen jeg kommer jo mer forundret blir jeg. Hvor er julestemningen min? Tenner lys, fyrer i peisen, hører julemusikk, drikker gløgg...men stemningen lar vente på seg. Jeg kan rett og slett ikke huske hvor, i hvilket skap eller hvilken skuff jeg kan ha lagt Julestemningen fra meg sist jeg hadde den. Jeg kan jo skylde på været, at vi har mye regn, vind og ingen snø...men det er jo egentlig helt normalt for årstiden her på denne kanten av landet. Pyntet med rødt har jeg også gjort, men det hjalp ikke. Ferdig med julegavene og mat er jeg også. Og på denne måten har jeg aldri kjent det før. Lurer meg på hva som skjer! Er det bare meg eller er det flere som har det sånn i år?
Noen leter og jakter på den helt perfekte gaven å gi bort. Det er jo lett å forstå hvorfor, alle ønsker jo å treffe blink med den beste og fineste gaven og ingen ønsker jo å føle seg mislykket eller kjenne på følelsen av å bli avvist med at akkurat deres gave er den som skal bli stuet bort eller kastet. Andre jakter etter å få nok mat i hus. Og for noen er det faktisk et reelt problem at de må velge mellom mat eller gaver. Og her sitter jeg og tenker på, og muligens jakter på Julestemningen. Men, egentlig kjennes det ut som at jeg ikke klarer å ta alt inn. Jeg synes vel helt ærlig at det er et kjøpepress uten like! Jeg tar avstand fra hele kommersialismen og vil tilbake til det som er fra hjertet! Sånn er det! Dette har jeg tenkt mye på de siste dagene. Når jeg var liten fikk jeg til Jul ting jeg trengte og nå stapper vi hyller og skap fulle. Men blir man lykkeligere av å eie en masse ting? ER egentlig hele jakten egentlig en jakt på lykke og at vi ikke lenger ser de nære små tingene fordi vi hele tiden jager etter noe som vi egentlig har glemt hvordan kjennes ut? Og ja, jeg innrømmer det gjerne, det er så lett å bli dratt med i massen og innimellom glemmer jeg å lytte til hva hjertet egentlig sier. Jeg vet at Julestemningen finnes en eller annen plass i hjertet mitt og den kommer nok frem i akkurat rett tid. Det er sånn omtrent når Julen ringes inn med kirkeklokkene og på NRK synger Sølvguttene. Det blir nok Jul i år også!
Måtte dere få en fredelig innspurt til Jul og nyte dagene ilag med familie og venner. Jeg sender noen ekstra helende tanker til de som på en eller annen måte sliter og ikke har det bra. Det minner meg på at hver dag faktisk er en gave og må leves her og nå. Jeg tenker også på Ungarn, landet hvor våre fremtidige barn bor eller skal bo en stund til før vi får treffes. Vi er så spent på hvem som skal få komme og bo hos oss. Vi er jo nå på en måte i en Advent hele tiden, ikke rart det er litt vanskelig å finne Julefølelsen.
Stor klem fra meg, lavendeloghjerter, Susanne.
