Idag har jeg vært på stoff salg hos Tante Mie, altså tekstiler og sytråd:-) Og jeg har gjort så mange gode kjøp og alle stoffene var til halv pris. Gleder meg til å gå igang med symaskinen. Bare litt klipping og mønster ordnings først. Fikk tak i litt tovet ull, noe bomullsstoff og en nydelig blåfarge i silke og bomull. Og et kult stoff som jeg skal lage skjørt av til meg selv. Bomull/silke stoffet skal bli til en sommerlig tunika/kjole til meg selv. Skikkelig ego handel, det er deilig av og til det også!
Ellers har det kjekke skjedd at når jeg endelig begynner å komme ovenpå og får litt mer energi blir jeg forkjølet... Skikkelig kjipe greier, men helt sikkert nødvendig sånn at jeg ikke skal brenne kruttet opp med en gang. Bare jeg lærer meg hvordan legge ut bilder så skal dere får se alt det flotte jeg kom hjem med i dag.
Dere må ha en fortsatt flott Jul og et Godt Nyttår!
onsdag 29. desember 2010
mandag 27. desember 2010
Livets mange vendinger.
Ikveld har jeg lyst å skrive litt om skjebnen og hvordan livet kan forandre seg. Bare ta mitt eget, det året jeg fylte 35 bestemte jeg meg for å bruke skattepengene mine på laptop. Uten den hadde jeg jo ikke skrevet dette her i kveld. Og med laptopen kom det en hel del andre endringer også som må sees litt i historiske sammenheng. Dere skjønner, jeg har alltid sagt til mine venninner at jeg kommer ikke til å treffe mannen i mitt liv før jeg er over 30, egne barn kommer heller ikke før dette.... og har jeg ikke truffet drømmemannen innen jeg har fylt 30 skal jeg heller vurdere å sette inn annonse i Dagbladet.. Det ble ingen annonse i Dagbladet, men match.com.
Mange synes nok det hele gikk raskt, men for oss føltes det helt rett. Begge to var voksne og vi visste hva vi ønsket oss. Vi levde på forelskelsens rosa skyer, ble samboere og forlovet oss, vi hadde det helt fantastisk helt til vi kom til jul 2008 da startet det som igjen skulle snu livet mitt og nå vårt opp ned. Jeg hadde fått en infeksjon og måtte en tur til legen, dette blir bedre, men så starter jeg nyåret med at jeg føler meg litt hanglete men vi tenker ikke noe mer over det, det hadde jo skjedd mye denne høsten, jeg hadde truffet MANNEN i mitt liv, blitt samboer, mamma kjøpte leilighet og flyttet og huset hennes ble lagt for salg. At jeg var litt trøtt og sliten var jo bare normalt. Men hva er normalt?
Jeg ble liksom bare ikke bedre og den ene urinveisinfeksjonen avløste den andre. Og jeg hadde ikke hatt dette problemet før! Kjente og kjære mente at dette var helt normalt å ha og de sa: ”du vet, på folkemunne blir dette kalt kjærlighetssyken". Men jeg var nå ikke helt sikker på dette. Den ene gangen var jeg redd for at den hadde gått helt opp i nyrene og jeg var både engstelig og redd. Fastlegen min hadde vært på ferie og var litt usikker men heldigvis bestemte han seg for at dette måtte vi til bunns i. Derfor bestilte han ultralyd av blære og nyrer. I dag er jeg så glad for at han hadde vært på ferie og ikke bare føyset meg vekk, men tok min bekymring på alvor. På ultralyd fant de en cyste på den ene eggstokken. Jeg ble sendt i MR for denne ville de ha et bedre bilde av. Det viste seg at den hadde kammer og var litt stor. Dette vakte nok uro hos røntgen legene til at de ville at en spesialist skulle se på den og bildet ble videresendt til sykehuset. Etter noen uker ble jeg kalt inn til undersøkelse på Gynekologisk poliklinikk. Alle legene jeg traff på kunne ikke si noe med sikkerhet og de trøstet meg så godt de kunne, siden jeg var så ung var det mest sannsynlig ikke ondartet. Men, gynekologen var ikke sikker på hva han såg derfor satte han meg opp på en hasteoperasjon uka etter. Dette var fredag den 13.mars og jeg hadde akkurat startet på vinterferie...tro meg, det var den verste vinterferien i hele mitt liv! Alle slags tanker raste gjennom hodet mitt og hva nå....tenk om det var så gale at jeg ikke kom til å stå det over, hva med barn, kom Magne til å gå ifra meg??? Tenk om jeg kom til å dø. Tenk på alle de som var rundt meg, hvordan kom til de til å ta det?
Jeg ble lovet at dette ikke skulle være noen øvingsoperasjon og begge overlegene skulle foreta inngrepet. Det var også en patolog til stede som skulle ta et frysesnitt av cysten og det skulle gi oss svaret på om den var ond - eller godartet. Det viser seg at cysten var ondartet og bestod av hissige kreftceller. Operasjonen tok en ny vending for nå måtte det fjernes lymfeknuter for å se om det fantes noen kreftceller i dem. Alle organer måtte sjekkes og de tok en avgjørelse på å fjerne begge eggstokkene og livmoren. Vi hadde snakket om dette på forhånd og siden vi var i den situasjonen at vi akkurat hadde begynt å snakke om barn, skulle de gjøre sitt for å bevare mest mulig. Men nå tok de ingen sjanser, noe som jeg i ettertid er veldig glad for. Jeg er fortalt at det var en veldig komplisert operasjon og at jeg har hatt veldig flaks. Komplisert fordi det oppstod blødninger og idet de skulle ta ut cysten sitter den så klemt i bekkenet at det kommer hull i den og det drypper ett eller annet i buken. De skyller meg og skyllevannet er rent, men da er det ingen bønn, Kvinneklinikken i Bergen sier at jeg må ha cellegift behandling. Men jeg var jo tross alt heldig også! Det var ingen spredning, tidlig stadium 1 og alt ble fjernet, eggstokker og livmor og jeg måtte ta cellegift kur og dette var for sikkerhetsskyld. (Jeg visste ingenting før jeg våknet opp etter operasjonen.) Legen som vekket meg sa: "det var ondartet og vi måtte fjerne alt, det vil si både eggstokker og livmor." Jeg var i tåkeland og bare nikket når han spurte om jeg var våken og hadde forstått hva han hadde sagt. Dette døgnet raser tankene på nytt gjennom meg, HVA NÅ?
Et halvt år senere er jeg ferdig med cellegift behandlingene. Ja, jeg skriver behandlingene fordi jeg valgte selv å følge en metabolsk diett bestående av raw - food og B- 17 også såkalt Amygdalin. Jeg ble nemlig så allergisk at jeg tålte bare ett middel og de ville aller helst hatt meg på to komplimenterende midler som de kalte det. Men jeg tålte bare Carboplatin, etter hvert fikk jeg jo også vite at det var bra jeg tålte det middelet for det var det som var det viktigste middelet. Men jeg fikk litt hetta og valgte å rense kroppen og følge B- 17 dietten noe som jeg i ettertid er veldig glad for å ha gjort.
For et 2009! Så langt hadde det vært mye "krig" og masse sorg og til tider kjentes det ut som om alt var en kamp. Så vi trengte å avslutte dette året med brask og bram og inviterte familie og venner til bryllupsfest. Og det var en utrolig flott dag. Kjolen kjøpte jeg som premie første gangen jeg klarte å gå hele gågata fram og tilbake etter operasjonen, sko og jakke var premie den gangen kroppen var så sliten og blodverdiene så lave at jeg ikke fikk lov til å ta siste kur. Vi har en helt fantastisk familie spredt over hele halve landet og vi er så glad for at vi klarte å samle alle sammen. Mine fantastiske kollegaer og søster med familie tok seg av det musikalske i kirken og på festen. Maten stod min eldste bror for og svigerinner og venninner hjalp til med border og pynting. Det eneste jeg valgte var farger, blomster og lys. Helt fantastisk med så kjekke hjelpere. Dagen etter drog vi på bryllupsferie til Tenerife, 14 dager, tror du det var deilig for en sliten kropp...vi kom hjem 20.desember og ankom et hus fullt av gaver. 22.desember var det kontroll på sykehuset og alt såg bra ut. Det var første kontroll av mange. Hver 4.mnd er jeg innom for å ta blodprøver og sjekke at alt ser bra ut. Så langt har alt vært fint!
2010 har så langt vært et rolig mellom år og i høst har vi nå startet opp med adopsjonspapirer. O'du heilage skjemavelde! Og vi er bare så vidt begynt...men det er rart hva vi klarer så lenge vi vet at noe flott venter på oss i andre enden. Vi har så langt vært heldige og alle dører har åpnet seg for oss og ingenting har dratt unødvendig langt ut sånn tidsmessig. Nå må vi bare komme i gang meg sosialrapporten sånn at vi kan få sende søknaden vår til Bufetat og det kommer til å skje i løpet av 2011.
2011 er der foran oss med blanke ark, det blir spennende å se hva året bringer oss! Og nå kan vi jo på en måte si at vi er på vei. På vei mot noe større…J
Mange synes nok det hele gikk raskt, men for oss føltes det helt rett. Begge to var voksne og vi visste hva vi ønsket oss. Vi levde på forelskelsens rosa skyer, ble samboere og forlovet oss, vi hadde det helt fantastisk helt til vi kom til jul 2008 da startet det som igjen skulle snu livet mitt og nå vårt opp ned. Jeg hadde fått en infeksjon og måtte en tur til legen, dette blir bedre, men så starter jeg nyåret med at jeg føler meg litt hanglete men vi tenker ikke noe mer over det, det hadde jo skjedd mye denne høsten, jeg hadde truffet MANNEN i mitt liv, blitt samboer, mamma kjøpte leilighet og flyttet og huset hennes ble lagt for salg. At jeg var litt trøtt og sliten var jo bare normalt. Men hva er normalt?
Jeg ble liksom bare ikke bedre og den ene urinveisinfeksjonen avløste den andre. Og jeg hadde ikke hatt dette problemet før! Kjente og kjære mente at dette var helt normalt å ha og de sa: ”du vet, på folkemunne blir dette kalt kjærlighetssyken". Men jeg var nå ikke helt sikker på dette. Den ene gangen var jeg redd for at den hadde gått helt opp i nyrene og jeg var både engstelig og redd. Fastlegen min hadde vært på ferie og var litt usikker men heldigvis bestemte han seg for at dette måtte vi til bunns i. Derfor bestilte han ultralyd av blære og nyrer. I dag er jeg så glad for at han hadde vært på ferie og ikke bare føyset meg vekk, men tok min bekymring på alvor. På ultralyd fant de en cyste på den ene eggstokken. Jeg ble sendt i MR for denne ville de ha et bedre bilde av. Det viste seg at den hadde kammer og var litt stor. Dette vakte nok uro hos røntgen legene til at de ville at en spesialist skulle se på den og bildet ble videresendt til sykehuset. Etter noen uker ble jeg kalt inn til undersøkelse på Gynekologisk poliklinikk. Alle legene jeg traff på kunne ikke si noe med sikkerhet og de trøstet meg så godt de kunne, siden jeg var så ung var det mest sannsynlig ikke ondartet. Men, gynekologen var ikke sikker på hva han såg derfor satte han meg opp på en hasteoperasjon uka etter. Dette var fredag den 13.mars og jeg hadde akkurat startet på vinterferie...tro meg, det var den verste vinterferien i hele mitt liv! Alle slags tanker raste gjennom hodet mitt og hva nå....tenk om det var så gale at jeg ikke kom til å stå det over, hva med barn, kom Magne til å gå ifra meg??? Tenk om jeg kom til å dø. Tenk på alle de som var rundt meg, hvordan kom til de til å ta det?
Jeg ble lovet at dette ikke skulle være noen øvingsoperasjon og begge overlegene skulle foreta inngrepet. Det var også en patolog til stede som skulle ta et frysesnitt av cysten og det skulle gi oss svaret på om den var ond - eller godartet. Det viser seg at cysten var ondartet og bestod av hissige kreftceller. Operasjonen tok en ny vending for nå måtte det fjernes lymfeknuter for å se om det fantes noen kreftceller i dem. Alle organer måtte sjekkes og de tok en avgjørelse på å fjerne begge eggstokkene og livmoren. Vi hadde snakket om dette på forhånd og siden vi var i den situasjonen at vi akkurat hadde begynt å snakke om barn, skulle de gjøre sitt for å bevare mest mulig. Men nå tok de ingen sjanser, noe som jeg i ettertid er veldig glad for. Jeg er fortalt at det var en veldig komplisert operasjon og at jeg har hatt veldig flaks. Komplisert fordi det oppstod blødninger og idet de skulle ta ut cysten sitter den så klemt i bekkenet at det kommer hull i den og det drypper ett eller annet i buken. De skyller meg og skyllevannet er rent, men da er det ingen bønn, Kvinneklinikken i Bergen sier at jeg må ha cellegift behandling. Men jeg var jo tross alt heldig også! Det var ingen spredning, tidlig stadium 1 og alt ble fjernet, eggstokker og livmor og jeg måtte ta cellegift kur og dette var for sikkerhetsskyld. (Jeg visste ingenting før jeg våknet opp etter operasjonen.) Legen som vekket meg sa: "det var ondartet og vi måtte fjerne alt, det vil si både eggstokker og livmor." Jeg var i tåkeland og bare nikket når han spurte om jeg var våken og hadde forstått hva han hadde sagt. Dette døgnet raser tankene på nytt gjennom meg, HVA NÅ?
Et halvt år senere er jeg ferdig med cellegift behandlingene. Ja, jeg skriver behandlingene fordi jeg valgte selv å følge en metabolsk diett bestående av raw - food og B- 17 også såkalt Amygdalin. Jeg ble nemlig så allergisk at jeg tålte bare ett middel og de ville aller helst hatt meg på to komplimenterende midler som de kalte det. Men jeg tålte bare Carboplatin, etter hvert fikk jeg jo også vite at det var bra jeg tålte det middelet for det var det som var det viktigste middelet. Men jeg fikk litt hetta og valgte å rense kroppen og følge B- 17 dietten noe som jeg i ettertid er veldig glad for å ha gjort.
For et 2009! Så langt hadde det vært mye "krig" og masse sorg og til tider kjentes det ut som om alt var en kamp. Så vi trengte å avslutte dette året med brask og bram og inviterte familie og venner til bryllupsfest. Og det var en utrolig flott dag. Kjolen kjøpte jeg som premie første gangen jeg klarte å gå hele gågata fram og tilbake etter operasjonen, sko og jakke var premie den gangen kroppen var så sliten og blodverdiene så lave at jeg ikke fikk lov til å ta siste kur. Vi har en helt fantastisk familie spredt over hele halve landet og vi er så glad for at vi klarte å samle alle sammen. Mine fantastiske kollegaer og søster med familie tok seg av det musikalske i kirken og på festen. Maten stod min eldste bror for og svigerinner og venninner hjalp til med border og pynting. Det eneste jeg valgte var farger, blomster og lys. Helt fantastisk med så kjekke hjelpere. Dagen etter drog vi på bryllupsferie til Tenerife, 14 dager, tror du det var deilig for en sliten kropp...vi kom hjem 20.desember og ankom et hus fullt av gaver. 22.desember var det kontroll på sykehuset og alt såg bra ut. Det var første kontroll av mange. Hver 4.mnd er jeg innom for å ta blodprøver og sjekke at alt ser bra ut. Så langt har alt vært fint!
2010 har så langt vært et rolig mellom år og i høst har vi nå startet opp med adopsjonspapirer. O'du heilage skjemavelde! Og vi er bare så vidt begynt...men det er rart hva vi klarer så lenge vi vet at noe flott venter på oss i andre enden. Vi har så langt vært heldige og alle dører har åpnet seg for oss og ingenting har dratt unødvendig langt ut sånn tidsmessig. Nå må vi bare komme i gang meg sosialrapporten sånn at vi kan få sende søknaden vår til Bufetat og det kommer til å skje i løpet av 2011.
2011 er der foran oss med blanke ark, det blir spennende å se hva året bringer oss! Og nå kan vi jo på en måte si at vi er på vei. På vei mot noe større…J
torsdag 23. desember 2010
Lille Julaftå.
Da nærmer vi oss julehøytiden, faktisk bare en dag igjen..og med dette snøfallet vi har iår, som ifjor, er det rett og slett julekortstemning ute. Satser på å finne den inne også. Ikke minst inni meg selv:-) Kontrollen gikk bra idag, ingenting å vise og tenk, nå er jeg ferdig med etterkontroller for i dette kalenderåret og ett år er gått siden vi startet på dem. Det er bare å puste lettet ut og nyte høytiden som kommer.
Ønsker dere alle en riktig God og fredelig Julehøytid fyllt av varme og hygge
Ønsker dere alle en riktig God og fredelig Julehøytid fyllt av varme og hygge
tirsdag 21. desember 2010
Juleferie:-)
Nå er det juleferie og det kjennes så godt ut! Det har vært noen travle uker siden sist både positivt og negativt. En ung kjær kollega har gått bort og det kjennes så trist ut, hun ble bare 32 år og gikk bort i brystkreft. Så mine tanker har i det siste gått til henne og hennes familie. På fredag skal jeg ha årets siste kontroll, satser på at det kommer til å gå like bra som i august!
Jeg er i boks med alle julegavene og nå blir det bare så spennende om mine kreative prosjekter faller i smak til de yngste jentene. Det som gjenstår er å rydde litt mer, vaske og pynte huset. Så kan bare jula komme, puh, heldigvis noen dager igjen før den ringes inn!
Ang Adopsjon så har vi ikke kommet noe lengre siden sist, vi snakket med kommunen og de hadde det så travelt nå og en saksbehandler kom til å ta kontakt med oss over nyttår. Vi har det jo ikke travelt, men det hadde vært kjekt om det ble litt bevegelse iløpet av vinteren.
Ha en nydelig og velsignet Jul alle mann!
Jeg er i boks med alle julegavene og nå blir det bare så spennende om mine kreative prosjekter faller i smak til de yngste jentene. Det som gjenstår er å rydde litt mer, vaske og pynte huset. Så kan bare jula komme, puh, heldigvis noen dager igjen før den ringes inn!
Ang Adopsjon så har vi ikke kommet noe lengre siden sist, vi snakket med kommunen og de hadde det så travelt nå og en saksbehandler kom til å ta kontakt med oss over nyttår. Vi har det jo ikke travelt, men det hadde vært kjekt om det ble litt bevegelse iløpet av vinteren.
Ha en nydelig og velsignet Jul alle mann!
fredag 19. november 2010
Helg, igjen...
Hm, etter at vi kom hjem fra Spania har det vært travelt, nesten litt for mye av det gode. Institusjonskonserter og øving til helgas Messias. Må si jeg gleder meg til at Messias er over, alltid kjekt å spille, men nå kjenner jeg at jeg har lyst og behov for en litt roligere periode.
Vi har ingenting hørt fra kommunen ennå, må vel gi det et par uker til før jeg begynner å plage dem. Ellers har jeg vært å handlet mer kjolestoff og nå bare gleder jeg meg til å få litt mer tid til å sy igjen. Tenk at det kan være så kjekt å sy og så enkelt. Som Marie sier, "det er bare å klippe og sy"! Vel, jeg må bare innse det at jeg er bitt av basillen :-)
Nyt fredagen alle sammen!
Vi har ingenting hørt fra kommunen ennå, må vel gi det et par uker til før jeg begynner å plage dem. Ellers har jeg vært å handlet mer kjolestoff og nå bare gleder jeg meg til å få litt mer tid til å sy igjen. Tenk at det kan være så kjekt å sy og så enkelt. Som Marie sier, "det er bare å klippe og sy"! Vel, jeg må bare innse det at jeg er bitt av basillen :-)
Nyt fredagen alle sammen!
torsdag 11. november 2010
Hjemme igjen.
Da er vi vel hjemme fra ei flott uke i Spania. Aktivitetsnivået vårt har vært ganske labert, men vi har spist god mat og lest mange gode bøker. Været var sånn passe, veldig bra i begynnelsen så ble det litt kjøligere og mer vind. Det ble ganske kjølig om kvelden og jeg begynte å lure på om jeg hadde tatt med meg for lite varme klær. Men det gikk heldigvis bra mye takket være ulljakka mi, en varm armkrok og utenpå jakke:-)
Når vi kom hjem låg det brev fra Inor Adopt og vi er godkjente hos dem til å ta imot et barn evt søsken fra Ungarn med aldersramme 0 - 5 år. Det er så deiligt at alt så langt har gått greit. Nå er det bare å vente på at kommunen skal ta kontakt sånn at vi kan få utarbeide en sosialrapport. Og håper at vi slipper unna med karantene etter at jeg hadde eggstokkreft.
Imorgen har vi lærermøte på jobben og etterpå HMS runde. Når arbeidsdagen min er over sender jeg mannen til fjells på dugnadsfest, jeg må bli hjemme og øve på Messias. Men jeg skal ikke øve hele tiden, jeg skal legge inn passelig med pauser på symaskinen og ilag med strikkepinnene:-) Ha ei flott helg om vi ikke snakkes før!
Når vi kom hjem låg det brev fra Inor Adopt og vi er godkjente hos dem til å ta imot et barn evt søsken fra Ungarn med aldersramme 0 - 5 år. Det er så deiligt at alt så langt har gått greit. Nå er det bare å vente på at kommunen skal ta kontakt sånn at vi kan få utarbeide en sosialrapport. Og håper at vi slipper unna med karantene etter at jeg hadde eggstokkreft.
Imorgen har vi lærermøte på jobben og etterpå HMS runde. Når arbeidsdagen min er over sender jeg mannen til fjells på dugnadsfest, jeg må bli hjemme og øve på Messias. Men jeg skal ikke øve hele tiden, jeg skal legge inn passelig med pauser på symaskinen og ilag med strikkepinnene:-) Ha ei flott helg om vi ikke snakkes før!
onsdag 3. november 2010
Ferie!
Da skal det bli godt med ferie, kom i havn med alle forberedelsene til elevene og de er delegert til de ulike vikarene, nå skal jeg nyte en velfortjent uke med sol!
Og idag er det en stor dag, vi leverer Adopsjonssøknaden til kommunen :-) Det blir så spennende og nå kan vi jo offisielt si at vi er på vei mot et eller annet om det blir ja eller nei, så er vi iallefall underveis mot noe som forhåpentligvis kommer til å gå vår vei!
Og idag er det en stor dag, vi leverer Adopsjonssøknaden til kommunen :-) Det blir så spennende og nå kan vi jo offisielt si at vi er på vei mot et eller annet om det blir ja eller nei, så er vi iallefall underveis mot noe som forhåpentligvis kommer til å gå vår vei!
mandag 1. november 2010
Ny uke
Da var det igjen ny uke og hørte jeg noen si blanke ark, i så fall stemmer ikke det helt! Det har vært en hektisk start på uka. Må gjøre klart for vikarene som skal trø til når jeg gjennomfører en etterlengtet ferie. Svart bukse måtte anskaffes til kveldens spilleoppdrag for jeg hadde rett og slett ikke lyst å ha hverken skjørt eller kjole på. Det er lenge siden jeg har vært ute på oppdrag, ikke siden før jeg var syk og snakk om å være nervøs, kan ikke huske at jeg har hatt bueskjelven på mange år.... Men det gikk nå heldigvis på et vis, det virker ikke som om at publikum reagerte, og selvkritisk er en jo alltid!
Imorgen blir heldigvis en normal dag og siste undervisningsdag på en uke, det skal jammen meg bli godt med en velfortjent ferie:-) Idag er det forresten 2 år siden jeg ble fridd til og sa ja, jammen meg går tiden fort! Det er jo bare en måned til vi har 1 års bryllupsdag..
Ellers skal vi skrive under på papirene ang adopsjon på onsdag og sende dem inn til kommunen, det blir spennende tider fram mot jul og neste år. Ønsker dere alle ei riktig flott uke!
Imorgen blir heldigvis en normal dag og siste undervisningsdag på en uke, det skal jammen meg bli godt med en velfortjent ferie:-) Idag er det forresten 2 år siden jeg ble fridd til og sa ja, jammen meg går tiden fort! Det er jo bare en måned til vi har 1 års bryllupsdag..
Ellers skal vi skrive under på papirene ang adopsjon på onsdag og sende dem inn til kommunen, det blir spennende tider fram mot jul og neste år. Ønsker dere alle ei riktig flott uke!
lørdag 30. oktober 2010
Adopsjon
Da har vi endelig fått alle pairene i boks og kan starte den nye måneden med å sende fra oss søknader til både kommune og adopsjonsforening. Vi rakk det jo innen rimelighetens grense også, dvs. jeg tenkte at det var dette vi kom til å bruke høsten på og jeg hadde en egen frist som gikk ut på at vi var klar til å sende søknadspapirene innen utgangen av oktober og sånn ble det :-)) O'lykke!
Da er det bare å belage seg på å vente og satse på at alle dører åpner seg for oss og ingen stikker kjepper i hjulene! Det hadde vært kjekt om dette gikk vår vei.
Håper dere alle har hatt ei flott uke, det har iallefall jeg. Innledet helga med kurs innen Basal Kroppskjennskap, Thai chi og meditasjon. Det var en skikkelig energi innsprøyting. Herlig med nærvær til seg selv. Nå er det snart middag og idag er det lasagne.
Da er det bare å belage seg på å vente og satse på at alle dører åpner seg for oss og ingen stikker kjepper i hjulene! Det hadde vært kjekt om dette gikk vår vei.
Håper dere alle har hatt ei flott uke, det har iallefall jeg. Innledet helga med kurs innen Basal Kroppskjennskap, Thai chi og meditasjon. Det var en skikkelig energi innsprøyting. Herlig med nærvær til seg selv. Nå er det snart middag og idag er det lasagne.
torsdag 28. oktober 2010
Juhu, snart helg!
Bare idag igjen og så har jeg helg:-) Denne helga skal jeg på videregående kurs i Basal Kroppskjennskap og Thai Chi, GLEDER meg! Kort fortalt øver vi på å ha nærvær til oss selv, og det kunne jo egentlig alle trengt. BK er et utrolig flott verktøy. Det blir en helg viet til et et dypt dykk i meg sjøl.
Ellers går vi nå her i spenning og vokter postkassen, vi venter på siste attest før vi kan sende inn søknad til kommunen og starte på neste trinn i Adopsjonsprosessen. Vi har klart å ta en mengde med viktige avgjørelser i høst og nå er vi underveis. Det er jo en lang prosess som fort kan ta noen år, men det er jo verdt å vente på når vi vet hva som venter i den andre enden.
Ellers går vi nå her i spenning og vokter postkassen, vi venter på siste attest før vi kan sende inn søknad til kommunen og starte på neste trinn i Adopsjonsprosessen. Vi har klart å ta en mengde med viktige avgjørelser i høst og nå er vi underveis. Det er jo en lang prosess som fort kan ta noen år, men det er jo verdt å vente på når vi vet hva som venter i den andre enden.
mandag 25. oktober 2010
Mandag og nye blanke ark.
Idag er det mandag og det merkes på kroppen at det har vært ei travel helg med mye spilling. Det var tungt å stå opp! Kjenner at jeg ikke har fulle energilagre ennå, at ting skal ta så lang tid er veldig frustrerende. Har all verdens tålmodighet med andre og spesielt barn, men ang meg selv: -det skjer rett og slett ikke fort nok. Og de sier at den som venter på noe godt.... ja, ja, en dag :-)
Men opp måtte jeg og ut bar det, til fysioterapeuten. Etter behandlingen hadde jeg en avtale med min mor, hun trengte ny vaskemaskin, deretter måtte jeg på jobb. Endelig virker det som om disse søte små har kommet igang med øvingen og idag var det slettes ikke verst å være på jobb!
Etter jobb var det deilig å komme hjem til varm middag, på menyen idag var det laks i ovnen med ris og salat til. Det smakte fortreffelig! Og ja, jeg er kjempeheldig!
Nå skal jeg finne symaskinen og pynte meg ferdig på noen små kjoler, kanskje de ender opp under juletreet til ei kjekk lita jente.
Men opp måtte jeg og ut bar det, til fysioterapeuten. Etter behandlingen hadde jeg en avtale med min mor, hun trengte ny vaskemaskin, deretter måtte jeg på jobb. Endelig virker det som om disse søte små har kommet igang med øvingen og idag var det slettes ikke verst å være på jobb!
Etter jobb var det deilig å komme hjem til varm middag, på menyen idag var det laks i ovnen med ris og salat til. Det smakte fortreffelig! Og ja, jeg er kjempeheldig!
Nå skal jeg finne symaskinen og pynte meg ferdig på noen små kjoler, kanskje de ender opp under juletreet til ei kjekk lita jente.
søndag 24. oktober 2010
Nye stier.
Idag har jeg tatt et steg inn i en verden som for meg er noe ukjent , etter utallige oppfordringer har jeg nå omsider blitt en blogger. Jeg får ta noen nølende bambi skritt i begynnelsen nå, så får vi se hvor det bærer etterhvert :-)
I helga har det vært alternativmesse og jeg hadde en liten tur dit, det var heldigvis ikke så mye folk som jeg hadde forventet og det var greit å gå å kikke litt. Jeg er litt "gal" etter steiner og krystaller, men fant ingen som jeg hadde lyst på. Men jeg fant noe annet som jeg nå har tenkt å prøve ut og det er vaske nøtter, istedenfor kjemisk vaskemiddel, blir spennende å se resultatet. De som solgte dem, mente det var veldig bra, men det gjenstår jo å se.
I helga har det vært alternativmesse og jeg hadde en liten tur dit, det var heldigvis ikke så mye folk som jeg hadde forventet og det var greit å gå å kikke litt. Jeg er litt "gal" etter steiner og krystaller, men fant ingen som jeg hadde lyst på. Men jeg fant noe annet som jeg nå har tenkt å prøve ut og det er vaske nøtter, istedenfor kjemisk vaskemiddel, blir spennende å se resultatet. De som solgte dem, mente det var veldig bra, men det gjenstår jo å se.
Helg
Idag har jeg endelig fri etter ei travel helg med øving og konserter. Godt med et pusterom! Jeg har alltid en masse planer for fridagen men idag har jeg bare slappet av ilag med verdens beste kjæreste som forøvrig også er min beste venn og ektemann.
Abonner på:
Innlegg (Atom)