4 år siden.

For 4 1/2 år siden, i en alder av 35 år, fremdele nyforelsket og hwdde forlovet meg 5 mnd tidligere, høy på livet, vandret vi hvileløst omkring her hjemme og visste hverken ut eller inn. Vi visste ikke hva som konkret låg foran oss evt hvor alvorlig syk jeg var, hvilket stadium kreften var i. Jeg var heldig og det ble tidlig oppdaget, kun stadium 1, gode prognoser og overlevelsesprosent etter endt behandling. Først operasjon og deretter skulle jeg for sikkerhetsskyld gjennom en kurativ behandling med cellegift. Det var jo egentlig ingen spredning, men pga en hissig krefttype, litt søl under operasjonen ble det bestemt 6 kurer. Selvfølgelig måtte jeg reagere allergisk på 2 av 3 midler og istedenfor et behandlingsforløp med kombinasjon av 2 typer ulik cellegift endte jeg opp med å bare kunne få en type. Jeg fikk jo ganske panikk for at det ikke var nok og kjørte på med både alternativ behandling og et ekstremt kostholdsregime. Hvis du spør om jeg hadde valgt å gjøre det omigjen idag, om det var verdt det...er svaret mitt: for meg var det viktig å gjøre det! Det var min måte å bidra til å bekjempe kreften, jeg gjorde alt jeg kunne for å bli frisk. I ettertid hr fastlegen stilt meg spørsmålet om jeg var lykkelig med tanke på kostholdsregimet jeg førte, men der og da handlet det ikke om jeg var lykkelig eller ikke, det var ren overlevelse, instinkt. Det var et halvår som var preget av utrolig mye angst, det var helt forferdelig å kje ne hvordan kroppen "lukket seg"ned etter hver kur, smertefullt! En usigelig trøtthet, ingen kraft i ben eller armer. Idag er jeg så glad for at jeg ikke har presset meg tilbake i full jobb for tidlig. Lykkelig for at jeg har lyttet til kroppen. Samarbeidet med den, gitt den all tid den trengte og veldig glad for at jeg møtte på de rette personene underveis som har støttet meg og tilført meg kunnskap om kropp, sinn og ånd og hjulpet meg til å ta ut et større potensial av meg selv. Imorgen, nesten nøyaktig 4 år senere er jeg klar for ny halvårskontroll og den uroen som alltid har preget meg i forkant er heldigvis mye mindre fremtredende denne gang. Etter imorgen har jeg bare en kontroll igjen før jeg kan bli erklært frisk. Og tilbake står jeg idag mye sterkere, klokere og har fått med meg masse ny kunnskap på veien.