48 dager til Jul...

Siden vi er kommet til november og det er så mange som har begynt å snakke om jul...butikkene har fått julepynt, adventslys, vi har skrudd klokken tilbake, i butikkene lurer de på om du vil ha julepapir eller vanlig papir på gavene du kjøper, ja så har jeg funnet ut at det er kun 48 dager igjen til JUL. Lurer på om jeg skal bli stresset? Eller skal jeg bare slappe av og ikke begynne å tenke på det, vi er jo tross alt bare kommet til 5.november og jeg har en hel masse som skal gjøres på jobben før alle avslutningene og konsertene starter, og det er jo egentlig ikke så fryktelig lenge til, faktisk bare noen få uker til....

Vel,, med dette i bakhodet, 48 dager igjen til Jul, har jeg sjekket innholdet i gaveskapet og funnet ut at jeg ligger veldig godt ann i løypa, mangler faktisk bare noen få gaver og da har jeg også regnet med fødselsdager til et par tante barn. Les: veldig tilfreds og fornøyd med meg selv! Jeg mangler bare noen jenteskjørt som ikke er overpyntet og ser ut som om de hadde passet bedre til voksne. Har hatt meg en liten runde i butikkene og må konstatere at moten til småjenter ikke passer helt inn i min smak og hva jeg tenker er praktisk å ha på seg. Så da ble jeg veldig glad for at jeg har og kan håndtere en symaskin. Kanskje vi klarer å trylle fram noen skjørt som både er praktiske og som små jenter kan like. Tenker at det må være litt klare farger, passe vidde og være mykt for da kan en evt ha det under dressen uten at det blir noe særlig krøllete. Vi får se hva vi finner i restekorga.

Og heldigvis for at strikke produksjonen går sånn jevnt over hele året, tøfler, luer, vanter og andre små prosjekter så blir det litt varmt til guttene også, jada, alle skal få. Selv om de fleste guttene jeg kjenner strengt tatt bare ønsker seg harde pakker må det være litt mykt inni også.

Så blir vel konklusjonen på dette innlegget at jula kommer i år også og jeg er godt forberedt på hjemmefronten, men ikke fullt så klar på elevfronten. Heldigvis noen uker igjen der før stormen bryter ut og bare 48 dager igjen til Julefreden senker seg :) Og da har vi ikke snakket om hvor lenge det er til advent, helt sikkert mange uker!

Berg og dalbane.

Når jeg ble syk og det viste seg at ting var såpass alvorlige og at jeg ikke kunne komme til å bære frem egne barn sa alle til meg; men du kan jo bare adoptere..som om det var den enkleste sak i verden! Hadde de bare visst halvparten av det jeg vet idag! Jeg tror med hånden på hjertet at jeg ikke er alene om å si dette. Å adoptere et barn, er ikke bare å gjøre det! Det krever faktisk veldig mye, ikke bare av pågangsmot, men iallefall en stor porsjon tålmodighet og til tider kløkt og en evne til å prate for deg. Hvis du ikke kjenner deg selv før du starter med prosessen blir du iallefall kjent med en del sider av deg selv underveis, og det både på godt og vondt!

Idag vet jeg jo hva det krever av deg som person og av oss som par å gå gjennom denne prosessen, eller egentlig vet jeg jo bare litt for vi er jo forhåpentligvis snart ferdig med kommunen..... Hadde noen sagt til meg på forhånd hvilken følelsesmessig påkjenning det skulle bli å gå veien via adopsjon for å bli flere i familien hadde jeg nok ikke trodd dem. Men ærlig talt, bare så det er sagt: det er til tider en følelsesmessig berg og dalbane! Heldigvis finnes det et lys i enden av tunnellen, selv om den åpningen akkurat nå ser ut til å være et langt stykke unna. Og jeg vet vi kommer til å bli verdens heldigste "en gang". Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å hatt en dato på den " en gang". Gleder meg til å komme ut av denne evinnelige sirkelen med alle forsøkene og prøvene som ikke klaffer. Jeg vet jo ikke hvordan det er, men hvis jeg skal sette meg inn i det, må det jo være sånn det kjennes ut. Nei, det gikk ikke denne gangen heller, prøv igjen om en måned. Og sånn går nå dagene og i dag er det 1 år siden vi leverte søknaden til kommunen vår.

Vi er på reise
mot noe stort.
Kanskje er det ett under eller kanskje er dere to?
Dere bæres ikke under hjertet
men i vårt hjerte.
Vi gleder oss til å treffe dere
- en gang.