Høstens grøde.

Dette er et lite skryteinnlegg! Halvårskontrollen gikk strålende, og husmorgenene mine har igjen slått til! Jeg er så heldig og har plommetre i hagen til nær familie, hos storebror! En full kasse med plommer har blitt til syltetøy.







En gryte fikk min gamle mor og vi ha beholdt resten selv. Plommer og epler kokt ilag med kanelstenger og stjerneanis og en skviset sitron. Holdt på å glemme; rårørsukker og litt Jam. Jeg sier bare, Nam!

Vi brukte en hel kveld og litt av natten på syltetøy. Vi begynte så kjekt med å rense ut kjernene men gav oss etter ca halvparten. Da ble de resterende kokt med kjerner. Fingrene mine er fremdeles litt brunaktige etter rensingen, sterke saker! Den gryta med kjerner fikk ikke eple med seg bare litt sukker. Neste morgen kjørte jeg den til min gamle mor og hun gjorde det ferdig for oss, vi hadde nemlig tenkt oss en tur til Bergen.

Vi ankom Bergen utpå dagen. Det regnet når vi kjørte hjemmefra men skinte opp når vi ankom  Bergen. Der koste vi oss ilag med Salhusvinskvetten. Noen ganger trenger man litt hjelp til å le! Beste Indiske maten jeg noensinne har spist fikk jeg også servert i Bergen. Det har en tendens til å bli travle ukedager med overvekt av alvor og seriøsitet enn lått og løye og da passer det godt å finne på noe kjekt. I tillegg fylte husbonden året og da passet det fint med en skikkelig markering. Nå er det snart høstferie, det skal bli kjekt, bare en uke med jobb først.

I forrige uke ble mannen til en kjær venninne av meg gravlagt etter å ha kjempet i halvannet år mot kreften. Jeg synes det stemmer sånn på en prikk dette lille verset:

At Gud er glad i blomster er både sikkert og sant! Nå har han atter plukket den fineste han fant. Kjære deg, kvil i fred!


Ønsker dere som har fått høstferie en nydelig uke, dere andre ønsker jeg også en alldeles flott jobb uke. Nyt høsten, fargene, lukten, temperaturen og været! Husk å ta deg tid til å bare være.

4 år siden.

For 4 1/2 år siden, i en alder av 35 år, fremdele nyforelsket og hwdde forlovet meg 5 mnd tidligere, høy på livet, vandret vi hvileløst omkring her hjemme og visste hverken ut eller inn. Vi visste ikke hva som konkret låg foran oss evt hvor alvorlig syk jeg var, hvilket stadium kreften var i. Jeg var heldig og det ble tidlig oppdaget, kun stadium 1, gode prognoser og overlevelsesprosent etter endt behandling. Først operasjon og deretter skulle jeg for sikkerhetsskyld gjennom en kurativ behandling med cellegift. Det var jo egentlig ingen spredning, men pga en hissig krefttype, litt søl under operasjonen ble det bestemt 6 kurer. Selvfølgelig måtte jeg reagere allergisk på 2 av 3 midler og istedenfor et behandlingsforløp med kombinasjon av 2 typer ulik cellegift endte jeg opp med å bare kunne få en type. Jeg fikk jo ganske panikk for at det ikke var nok og kjørte på med både alternativ behandling og et ekstremt kostholdsregime. Hvis du spør om jeg hadde valgt å gjøre det omigjen idag, om det var verdt det...er svaret mitt: for meg var det viktig å gjøre det! Det var min måte å bidra til å bekjempe kreften, jeg gjorde alt jeg kunne for å bli frisk. I ettertid hr fastlegen stilt meg spørsmålet om jeg var lykkelig med tanke på kostholdsregimet jeg førte, men der og da handlet det ikke om jeg var lykkelig eller ikke, det var ren overlevelse, instinkt. Det var et halvår som var preget av utrolig mye angst, det var helt forferdelig å kje ne hvordan kroppen "lukket seg"ned etter hver kur, smertefullt! En usigelig trøtthet, ingen kraft i ben eller armer. Idag er jeg så glad for at jeg ikke har presset meg tilbake i full jobb for tidlig. Lykkelig for at jeg har lyttet til kroppen. Samarbeidet med den, gitt den all tid den trengte og veldig glad for at jeg møtte på de rette personene underveis som har støttet meg og tilført meg kunnskap om kropp, sinn og ånd og hjulpet meg til å ta ut et større potensial av meg selv. Imorgen, nesten nøyaktig 4 år senere er jeg klar for ny halvårskontroll og den uroen som alltid har preget meg i forkant er heldigvis mye mindre fremtredende denne gang. Etter imorgen har jeg bare en kontroll igjen før jeg kan bli erklært frisk. Og tilbake står jeg idag mye sterkere, klokere og har fått med meg masse ny kunnskap på veien.