Fredagslykke

Det har blitt fredag, ukene raser avgårde, har den følelsen av at jeg henger etter på slep med tungen i munnviken. Jeg klarer ikke helt tempoet men gjør så godt jeg kan. Det merkes at vi nærmer oss semesterslutt, ser det i kalenderen ikke mange ledige timene eller dagene, programmet blir tettere og tettere og jeg kjenner på kroppen at den har lyst å ta en velfortjent sommerferie!

Igår var det i tradisjonen tro duket for kulturskolen sin Vårkonsert, ensembler i alle aldre. Det gikk fint og så bra at Spelemannslaget har reist seg igjen etter å ha ligget nede i sånn omtrent 4 år. Det er så kjekt å se resultatet av en iherdig innsats etter at jeg kom meg på beina igjen, de har blitt så flinke og samspilte iløpet av det siste halvåret at det er en fryd å ha dem på samspill øvelse! Idag var de 3 eldste hardingfelespillerne ute på representasjonsoppdrag, åpnet fagseminar for ulike rådmenn og deres nærmeste medarbeidere langs kysten. Det gikk strålende, de er solide og gode, flotte ungdommer! Som de så flott ble introdusert med, fremtidens håp! Jeg bare gleder meg til fortsettelsen.

Har hatt meg en runde i hagen og der må jeg konstatere at en del av plantene og buskene våre har måttet gi tapt for den lange barfrosten. Litt kjedelig, men samtidig helt greit for da får vi fornyet oss litt, selv om det var noe tidligere enn tenkt! I helga har jeg ikke så store planer, lurer på hva jeg skal fylle den med. Håper iallefall på godvær!

Vi har forresten fått en ny nabo, en liten lama baby, så skjønn, og tenk, den er helt lys og har brun hale! Vet dere, fødselen har skjedd rett ved siden av oss på toppen av bakken og rett på andre siden av gjerdet vårt. Hadde jeg bare visst...!

Hva legger vi i begrepet selvutvikling? At vi skal utvikle oss og bli en bedre utgave av oss selv, det tenker iallefall jeg. Det å stå i seg selv er ikke alltid like lett, det er så mange og så mye som påvirker og som ømsker å forme oss. Det å komme inn til essensen og bare stå i seg selv det er noe jeg prøver på. Ikke hive seg på den karusellen som storsamfunnet aller helst vil ha med å ikke kjenne etter, gå på med krum nakke, kjøpe,kjøpe.. Vellykket, hva ligger i det begrepet? Selvtillit og selvbilde, hva er egetntlig det? ERfaring?

Å være i en utivikling, ikke stagnere eller stoppe opp, phu, ikke lett! Det er mange steiner, erfaringer, som skal snus på. De skal veies og kjennes på, er de for tunge, lette, eller i det hele tatt verd å ta med seg videre. Og tro meg, dette er en prosess som krever både tid og krefter, ikke gjort i en hånvending og det kan til tider være smertefullt også! Karin Boye har sagt det så fint: " javisst gjør det ondt når knopperna brister". Jeg gleder meg til å komme gjennom og ut på den andre siden, forhåpentligvis vil jeg være sannere med meg selv i den forståelse at jeg vil handle og agere mer i tråd med meg selv og ikke bry meg noe om hva andre mener. Hva er bra for deg? Hva er bra for meg? Hva er bra for samfunnet? Jeg tenker hvis det er bra for meg og min handling kan være bra for deg da er det bra for alle. 

 

Akkurat nå om dagen kjenner jeg meg litt som en liten knopp, ikke helt klar til å springe ut i blomst, må bare kjenne litt på de "nye" sidene som jeg har oppdaget og lære meg å romme og stå i dem. Lett? Det vil sikkert bli lettere, akkurat nå er det litt for lett å bli forvirret. Etterhvert springer jeg nok ut i full blomst. Akkurat nå er alt jeg trenger litt tid, rom og ro, må konsollidere meg på plass. Må finne ut hvordan jeg kan integrere alt det nye i hverdagen. Tillate meg å bare være og ikke måtte være noe annet enn bare underveis. Av og til kunne jeg tenkt meg å ha bevart mer av barnets unike evne til å undre seg, ikke måtte forstå og ha en forklaring på alt. Iløpet av denne prosessen har jeg også oppdaget at et spørsmål åpner for flere spørsmål og til tider kan en bli helt tankefull og surrete.

 

Det er lov å føle seg liten og svak, det er bare et tegn på at en egentlig er sterk!

 

God helg, hilsen lavendeloghjerter!

 

Langhelg!

Så deilig med langhelg. Mannen reiste til fjells, dugnad i turistforeningen og jeg ble hjemme.

En ekstra fridag har gjort underverker med kropp og sjel! Hva har så jeg brukt helgen på, jo jeg har sydd og slanket stofflageret mitt med mange meter! Fantastisk, og jeg visste ikke at jeg hadde så mange meter stoff og endatil har jeg mer...må innrømme at jeg kan ikke se at det har minket noe i hyllene ennå... Har for det meste sydd med faste stoffer og akkurat nå lurer jeg på hva neste prosjekt skal være. Hvilket mønster jeg har lyst å lære meg, kjenner at nå er det nok med lin/bomull og ribb kombinasjon! Har prøvd meg på omslagsoverdel i voksenstørrelse, i denne omgang blir med den ene og den har jeg tatt i bruk selv. Ellers har jeg også fått brukt opp noen meter med bånd, så nå kan jeg se etter litt mer og nye bånd. Har nok av velour bånd ennå, men jeg tenker mer border og blonder. Stor koffert til England i sommer, får minne mannen på å kjøpe en koffert plass! Og, jeg kunne virkelig trengt en skikkelig byste til å henge og fikse kjoler på! Det får bli neste spareprosjekt.


Har forresten sydd en kjempelett sommerkjole til barn, minikrea sitt mønster. Nå gjenstår bare å finne mottakere, det har blitt en del av den, mange mer enn jeg noengang vil ha bruk for,men da er det kjekt å være både fadder, tante og grandtante! Så bare se opp søte nieser i alle aldre, kanskje kommer det en pakke i posten til dere.

 Har en del velour stoff som roper etter å bli sydd av. Tenke, tenke hva kan JEG gå lyst til å lage av det?
Nå må jeg ha meg en runde med strikkepinnene og bli ferdig med prosjektene "Olivia" og "Oliver". Går jo unna når jeg bare kommer igang, men nå var jeg så grundig av strikking og helt inni syingen igjen. Bare litt som gjenstår så jeg skal ta meg selv i nakken over helga.


Den siste kjolen her har ligget halvklar veldig lenge og det var deilig å endelig finne en eier til den og gjøre siste finpussen. Den er sånn litt sjøgrønn i fargen på skjørtet med både fugler og appelsiner og trær som er både opp og ned. Det var litt vanskelig å bestemme seg for hvilke trær som skulle stå på hodet og hvilke som skulle få stå den rette veien. Beige ribb oppe og en blondekant og løpegang til knytting i livet. Nå gjenstår det bare å se om den nye eieren blir ferdig med resultatet. Jeg er iallefall fornøyd. Den har gått fra å være helt ordinær, kanskje litt kjedelig til å bli litt mer røff med et innslag av romantikk. Elin, denne er til deg, håper du trives i den :-)

Ellers har jeg innimellom alle bygene fått plantet hvitløk og sådd i urtepottene mine. Iallefall en sped begynnelse på hagesesongen!

Hvis jeg skulle skrevet noen kloke ord til slutt så må det i dag være noe som dette: Ta vare på hverandre, det er aldri for sent å være god mot hverandre. For å kunne se andre må du først se deg selv! For å bedre se alt det vakre rundt deg må du først se det vakre i deg selv!

Nyt dagen og uken, klem fra lavendeloghjerter!